Silisium solcelle

Silisium solceller deles inn i monokrystallinske silisium solceller, polykrystallinske silisium tynnfilm solceller og amorfe silisium tynnfilm solceller.

Monokrystallinske silisiumsolceller har den høyeste konverteringseffektiviteten og den mest modne teknologien. Den høyeste konverteringseffektiviteten er 24,7 % i laboratoriet og 15 % i masseproduksjon (per 2011, 18 %). I storskala applikasjoner og industriell produksjon har fortsatt en dominerende posisjon, men på grunn av de høye kostnadene for monokrystallinsk silisium er det vanskelig å redusere kostnadene betydelig, for å spare silisiummaterialer, utvikling av polykrystallinsk silisiumfilm og amorf silisiumfilm som et alternativ til monokrystallinske silisiumsolceller.

Sammenlignet med monokrystallinsk silisium, har polykrystallinsk silisium tynnfilm solceller lave kostnader og høyere effektivitet enn amorfe silisium tynnfilmceller, med maksimal laboratoriekonverteringseffektivitet på 18 % og produksjonskonverteringseffektivitet i industriell skala på 10 % (fra 2011, 17 %). Som et resultat vil polykrystallinske silisium tynnfilmceller snart dominere solcellemarkedet.

Amorfe silisium tynnfilm solceller er lave i pris, lette i vekt, høye i konverteringseffektivitet, enkle til storskala produksjon, og har stort potensial. På grunn av den fotoelektriske effektivitetsnedgangen forårsaket av materialet, er stabiliteten imidlertid ikke høy, noe som direkte påvirker den praktiske anvendelsen. Hvis stabilitetsproblemet kan løses ytterligere og konverteringsraten kan forbedres, så er amorfe silisiumsolceller utvilsomt et av de viktigste utviklingsproduktene til solceller.